Når det gjelder fotografi er det særskilte regler for publisering offentlig. Selv om du har opphavsrett til et fotografi er det ikke selvsagt at du kan publisere det offentlig, f.eks. internett. Dette gjelder fotografi av mennesker og fotografi av andre åndsverk. Avfotografering av et åndsverk ansees som en kopi, og kan dermed ikke brukes fritt. Hvis åndsverket er offentlig kan du publisere ditt fotografi av verket hvis du ikke får økonomisk kompensasjon for det, mens hvis du har som mål å tjene penger på det, så må det innhentes tillatelse for bruken (Liestøl, Fagerjord og Hannemyr 2009, s.147). Bilder av mennesker er regulert i Åndsverkloven § 45c (Lovdata 1961), som sier at du ikke kan bruke bildet offentlig uten samtykke fra personen som er avbildet. Unntaket er hvis bildet har «aktuell og allmenn interesse», bilde av personer i en folkemengde, eller der personen ikke er hovedmotivet, eller i forbindelse med f.eks. etterlysning av savnet person. Vernet opphører 15 år etter personens død.
På ungdomstrinnet er det mange elever som begynner å bli aktive på sosiale medier som f.eks. Facebook. Mange publiserer kanskje bilder av andre uten å være klar over at det kan være ulovlig, noe som Åndsverkloven sier noe om. Man bør derfor gjøre elevene oppmerksomme på bruk av bilder også på sosiale medier, og ikke bare i forbindelse med oppgaveskriving. Å koble loven til noe som elever kan relatere seg til kan gi eleven en dypere forståelse. Så snart noe er publisert på internett, så er det nesten umulig å trekke dette tilbake. Hvis man oppdager bilder av seg selv som man ikke vil ha på internett, og en føler seg krenket, så kan nettsiden Slettmeg.no bistå med råd og veiledning for hvordan en kan gå frem for å få dette fjernet fra nettet.
Kilder:
Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2009): Sammensatte tekster. Arbeid med digital kompetanse i skolen. Cappelen Damm AS.
Lovdata (1961): Åndsverkloven. Lokalisert på: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html
